Kungsleden, fra Abisko til Kebnekaise

22/7 Dag 1: Abisko til Abiskojaure, 15 km

Det føles litt uvirkelig her jeg ligger i mitt Hilleberg Akto telt. I dag på morgenen våknet jeg i Oslo, i min lille leilighet på Storo. Nå ligger jeg i mitt lille enmannstelt i Nord-Sverige.

I mange år har jeg drømt å å få se den nord-svenske natur. Gå Kungsleden. Stå på toppen av Kebnekaise. Og endelig i år er jeg her. Det var overraskende nært fjellområde å komme seg til. Jeg sto opp tidlig en onsdagsmorgen og tok første fly til Evenes (ca 09.00). Der fra første flybuss til Narvik og rakk med god margin første toget til Abisko (ca 12.40). Og var fremme ved Abisko før 15.00.
Så her sto jeg. Forran meg var et skilt formet som en pil hvor det sto Kungsleden. Det var onsdags ettermiddag. På søndag var planen å være på Kebnekaise for å møte Jon. Da jeg så ut over landskapet var jeg glad Jon ville stå på den andre siden. Det er litt skummelt å starte på noe alene. Det blir oftest ikke så skummelt, men når man står det føler man seg liten, svært liten og veldig ensom.
Men jeg har gjort det før.

Planen var å komme omtrent til Abiskojaure den første dagen, en etappe på ca 15 km. Veien var lett å gå. Bred. Mange plank var lagt ut hvor det ellers ville vært veldig bløtt. Og jeg gikk i lav bjørkskog. Noe jeg ikke var så fornøyd med. Skogen skymmer for utsikten. Men etter noen time, ved sjøen Abiskojaures begynnelse åpnet landskapet seg til å være mer luftig. Været var deilig, solen varmet og det var tort. Dette ville jeg nyte. Det var nemlig ikke meldt bare godt vær de kommende dagene.

Abiskojaure ligger i Abisko nasjonalpark, en av Sveriges 29 nasjonalparker. Parken ble opprettet i 1909. Navnet Abisko kommer av det nordsamiske Ábeskovvu, som betyr «skogen ved det store vannet», hvilket henspiller på at det ligger i nærheten av Torneträsk som er Skandinavias største fjellsjø. Med det menes at sjøens fordypning er gravd ut av isbre.

Utsikt fra toget

Utsikt fra toget

 

Riksgränsen sett fra toget

Riksgränsen sett fra toget

 

Porten sett fra toget

Porten sett fra toget

 

Da går vi

Da går vi

 

Mye skog

Mye skog

 

Tilrettelagt i våtområder

Tilrettelagt i våtområder

 

Abiskojåkka renner forbi

Abiskojåkka renner forbi

 

Meditasjonsplass

Meditasjonsplass

 

Landskapet åpner seg

Landskapet åpner seg

 

Tilrettelagt i våtområder

Tilrettelagt i våtområder

 

Abiskojaure

Abiskojaure

 

Fjelelt Giron til venstre

Fjelelt Giron til venstre

 

E vakker harmoni av menneskelagd og naturlig

En vakker harmoni av menneskelagd og naturlig

 

Snart kvelden

Solen er lavt på himmelen

 

Fremme for kvelden

Fremme for kvelden

 

23/7 Dag 2: Abiskojaure til Alesjaure, 22 km

Jeg har aldri sittet så lenge i så varm badstue. Og nå ligger jeg i soveposen. Ryggen er smurt med Linnex. Det svir på ryggen. Siste tiden har jeg hatt problem med rygg og nakksmerter. Stresspenninger som forplanter seg som sterk hodepine. Jeg håper på å få litt  fri fra mye av dette ved hjelp av denne turen. Men jeg føler også at alt er så tungt. Viljen er ikke helt med og energien er heller ikke til stede. Jeg må lære meg å bli til stede i meg selv. Legge bekymringer jeg ikke kan gjøre noe med til side. Se meg selv være. Se meg selv forbi egoet. Se meg selv fra nået.

Hodet har vært tomt. Deilig. Jeg har bare sett på himmelen, skyene som forandret lyset og landskapet. Regnet som kom og gikk og kom igjen. Regnbuene over Alesjaure. For et storslaget landskap. Og jeg som har hørt av så mange at Svergies natur ikke kan sammenligne seg med den norske naturen. De bør dra hit. Her er det magisk.
I buskene kunne man se fugl unger. Plutselig så kastet en rype seg foran beina mine på stien. Med vingene ut. Og hun ojet seg og jamret. Slepte vingene tungt. Hun var redd jeg ville ta ungene hennes og distraherte meg. Jeg prøvde forklare den lille hønemoren at jeg ikke hadde vonde tanker. Men hun fortsatte sånn lenge. Situasjonen ble tilslutt litt pinlig. Hun sluttet og gikk tilbake til sine barn.
Da jeg kom frem til Alesjaurehyttene ble jeg fortalt at badstuen var varm for damer. Det begynte å regne hardere. Jeg var ikke i tvil om at jeg ville ta en badstue og avvente regnet før jeg ville finne en teltplass.

Å våkne hver morgen å føle som man har vært på tequilafylla for å så sitte på en båt i stormigt hav er slitsomt. Det jeg føler hjelper, som gir litt fri er å trene, sykle og være i fjellet. Jeg er veldig glad for at jeg klarer å være fysisk aktiv. At ikke alt stivner til og hverdagen blir meningsløs. Men når andre ser at jeg er så aktiv men likevel sykemeldt fra jobb får jeg ofte høre at ‘man kan ta seg sammen litt’. De skjønner ingen ting. På en måte er jeg glad jeg opplever dette. Det øker min erfaring for å klare være et empatisk menneske.

Det er veldig lett å ikke ha motgang.

Det er på tide å gå videre - Abiskojaure stugorna

Det er på tide å gå videre – Abiskojaure stugorna

 

For en start på dagen

For en start på dagen

 

Bare nyte hvert eneste steg

Bare nyte hvert eneste steg

 

Herlig utsikt

Herlig utsikt

 

Frokostrester

Frokostrestene til noen annen

 

Oppover

Oppover

 

Fjellfie

Fjellfie

 

Regn kom og gikk

Regn kom og gikk

 

Regn ja

Regn ja

 

Alesjaure

Alesjaure

 

Lunsjutsikten

Lunsjutsikten

 

Nyter utsikten

Nyter utsikten

 

Båthavnen til Alesjaure stugorna

Båthavnen til Alesjaure stugorna

 

Jeg fant en liten strand å bade ved.. friskt

Jeg fant en liten strand å bade ved.. friskt

 

Vannfall langt der borte

Vannfall langt der borte

 

<img class="size-full wp-image-2046" src="https://eventyrinnen.files.wordpress.com/2015/08/fantasia-painting4571.jpg" alt="Regnbue Regnbue ❤

 

Rypen som hev seg forran føttene mine

Rypen som hev seg forran føttene mine

 

Fremme ved Alesjaure stugorna

Fremme ved Alesjaure stugorna

 

Til den som sier det ikke går å brenne primus i Akto - Det går helt fint det

Til den som sier det ikke går å brenne primus i Akto – Det går helt fint det

24/7 Dag 3: Alesjaure til Sälka, 25 km

Kungsleden er en 425 km land vandringsvei som går gjennom fjellene i Lappland i Sverige. Den strekker seg mellom Abisko i nord og Hemavan i sør, og passerer blant annet Kebnekaisemassivet, Stora Sjöfallet, Kvikkjokk, Jäkkvik og Ammarnäs. Arbeidet med å anlegge Kungsleden ble påbegynt etter initiativ fra den Svenska Turistföreningen (STF) omkring år 1900. Og de første hyttene ble bygget mellom Abiskojaure og Kebnekaise i 1907. Selve navnet Kungsleden ble første gang tatt i bruk av STF i 1928.

Dagen i forveien hadde jeg hørt at det var svært mye snø ved Tjäktjapasset. Det var snakk om 7 km snø for noen uker siden. 4 km nå. Dyp og bløt snø. Jeg lurte på hvordan dette området var. Hvis noe er  tung eller lett avhenger av erfaring, og fysisk og mental styrke. Og det gjør til at det er vanskelig å vite hvordan det faktisk er ut fra hva andre sier. Jeg bestemte meg for at det ville være greit.  Det er ikke midnattsol  lenger, men det blir heller ikke mørkt om natten. Jeg stilte inn kompasset før jeg gikk. Dersom det ville være tåke i passet ville jeg likvel finne riktig vei. Jeg har tidligere gått i sirkler i tåke forvillet av for mange lure-varder og opptråkkede stier mellom Memurubu og Besseggen.
Før passet en plass hvor mosen var torr og det var litt utsikt tok jeg en lunsjpause. En blid mann kom forbi skuttende. Vi delte noen ord og han gikk videre.
Da jeg begynte gå så jeg den blide mannen i snøen foran meg. Det var et bløtt område. Noen områder tråkker man gjennom med snø over knærne.  Noen plasser er det bart. En plass var det slafs snø, bløt snø til godt over knærne. Men jeg hadde på mine høyfjellsbukser og et par godt impregnerte fjellstøvler i skinn. Det gikk ganske bra bare jeg løp. Mange satt inne i toppstugan i passet for å  tørke  seg. Det var ganske mange mennesker der. Nede i dalen på den andre siden var det mye varmere.
Den smilende mannen kom etterhvert i fatt meg igjen. Vi snakket sammen. Og gikk videre mot Sälka. Ved Sälka satte vi opp telten ved siden av. Det var hyggelig å snakke med noen. Hvertfall med et menneske med et så bredt smil. Og så positiv.

Ser ut

Ser ut

 

Tunge skyer og regn

Tunge skyer og regn

 

Bløt morgen

Bløt morgen

 

Kan du se de titusen mygg?

Kan du se de titusen mygg?

 

Medtasjonsplass

Men från bortom fyller något mitt väsen med sitt ursprungs møjlighet

 

Det letter

Det letter

 

Og jeg blir torr

Og jeg blir torr

 

Mye snø i fjellet

Mye snø i fjellet

 

Vakker foss

Vakker foss

 

Blomster

Blomster

 

Pause

Pause

 

Masse snø

Masse snø

 

Tjäktjapasset

Tjäktjapasset

 

Bløt snø

Bløt snø

 

På toppen av passet

På toppen av passet

 

Den andre siden

Den andre siden

 

Tilbakeblikk mot passet

Tilbakeblikk mot passet

 

Kaffe- combo tørrepause

Kaffe- combo tørrepause

 

Mot Sälka

Mot Sälka

 

Sälka stugorna

Sälka stugorna

 

Det kveldner

Det kveldner

 

Varer leveres ut med helikopter

Varer leveres ut med helikopter

25/7 Dag 4: Sälka nesten til Kebnekaise,  ca 20 km

Skyene var tunge på morgenen. De satt fast før de greide komme over fjellet det var på vei mot. Det så ut som en tunge som sleiket fjellet. Skyen oppfører seg presis som min storesøster. Jeg begynner å le.

Uten at det var rart ble det bare naturlig at vi gikk sammen videre sørover. Den smilende mannen og jeg.
Vi fulgte dalen ned til Singi. En STF stuga som ligger åpen og goldt i skjæringspunktet av Ladtjovagge og Tjäktjavagge i Kebnekaisefjellen. Singi er et knytepunkt, et veikryss mellom Kebnekaise i øst, Vakkotavare og Saltoluokta på Kungsleden i sør, Hukejaure i vest og Abisko i nord. Mot vest kunne vi tydelig se at vinteren satt igjen i fjellheimen. Denne sommeren har vært kald. Jeg liker det. Unnskyld! Men jeg liker det faktisk. Å se kontrastene mellom snø og det grønne. Det kalde mot det varme. Et ensomt og kaldt landskap som ikke er gjestvennlig.
Mellom Sälka og Singi er det ca 13 km. En kort dagsetappe for den som ønsker det. Men vi ønsket å gå videre innover mot Kebnekaise.  Inn mot Ladtjovagge, dalen hvor Kebnekaise fjällstation ligger.

Dette fjellmassivet er en del av den Skandinaviske fjellskjede. Den Skandinaviske fjellskjede er en fjellkjede som går langs den skandinaviske halvøy og er den lengste i Europa. Vestsiden av fjellene går bratt ned mot Nordsjøen og Norskehavet, og danner fjordene i Norge, mens de i nordøst heller slakt mot Sverige og Finland. I nord danner de grensen mellom Norge, Sverige og Finland, men er stort sett ikke mer enn åser i nærheten av Nordkapp. Slik vi vet er fjellene i den Skandinaviske fjellkjede ikke så veldig høye. Galdhøpiggen i Sør-Norge er den høyeste (2469 moh) og den høyeste toppen i nordlige del er Kebnekaise (2106 moh).

Den smale dalen hvor stien mellom Singi og Kebnekaise fjällstation har jeg hørt skulle være veldig vakker. Og da vi gikk her var den like vakker, om ikke vakrere en jeg trudde var mulig. Landskapet var enkelt. Fjellene var skarpere en vi tidligere hadde sett langs Kungsleden. Små ensome sjøer med rennende vann imellom og mygg sultne som varulver rundt oss. Takk gode gud for MyggA. Jeg studerte fjellveggene. Prøvde lese dems geologiske historie. Hvem er dere? Hva er dere lagd av?
Plutselig fikk jegg en følelse av sjalusi. I noen dager hadde jeg tenkt at dette landskapet må være vakker om vinteren. Litt som Rondane, bare mer ensomt. Disse fjellene har stått her gjennom årtider siden tidenes begynnelse. Elelr hvertfall siden den Skandinaviske fjellskjedes begynnelse. Hvis jeg også bare kunne stått her. Sett landskapet forandre seg i vær og vind. Se lyset leke langsfjellsidene. Men jeg må videre.
Bare ikke i dag. Jeg sa til han mannen jeg gikk sammen med, som jeg enda ikke visste navnet på ettersom det ikke har noen mening hvem vi her hvor vi er, her må jeg sette opp mitt telt. Her må jeg være, bare litt.

Vi satte opp våre telt. Det var andre som også satte opp sine telt her. Vi lagde middag. Pratet litt, var mette og fornøyde og så sov vi. Så enkelt burde livet alltid være.

Tunge skyer

Tunge skyer

 

Noe regn, noe vind

Noe regn, noe vind

 

I dag fikk vi alt vær

I dag fikk vi alt vær

 

Liker vær

Liker vær

 

Stien inn mot Kebnekaise

Stien inn til Kebnekaise

 

En breathtaking dal

En breathtaking dal

 

Jeg føler hjertet mitt er i hundre

Jeg føler hjertet mitt er i hundre

 

Et enkelt landskap

Et enkelt landskap

 

Her vil jeg ha mitt telt

Her vil jeg ha mitt telt

 

Og slik ble det

Og slik ble det

 

26/7 Dag 5: Frem til Kebnekaise Fjällstation, ca 6 km

I dag var kroppen sliten. Ikke av noe annet en at det har vært mange dager med lange dagsmarsjer og tung sekk. Det var godt dette var en kort dag. Kroppen skulle få vile litt. veien fortsatte steinete og lang. Vi kom til et sumpområde. Heldigvis med mine sko gikk det fint. Det var presic vannet ikke rant over kanten. Og de klarte vannmengdene. Impregnert skinn! Det var verre for mange andre. Også den smilende mannen. Vannet vann over skoene. Og det rant inn. Jeg var så glad det ikke var meg. Men jeg har bommet på det med høye gode sko før og blitt bløt om beina! Det er en grunn til at høye fjellsko laget av skinn er på markede enda uansett om de er klumpete og tunge. De er go’e!
Endelig fremme ved Kebnekaise fjällstation. Og være var ikke noe særlig godt. Men nå var det bare å slå opp teltet og avvente at Jon kom. Hvile kroppen og spise godt.

Himmelen er i flammer

Himmelen er i flammer

 

Over jettegrytene

Over jettegrytene

 

Utsikten fra teltplassen

Utsikten fra teltplassen over Kebnekaise fjellstasjon

 

Teltplassen

Teltplassen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s