Til Afrikas tak: Mt Kilimanjaro, del 1

Jeg har i mange år ønsket å se Afrika. Ikke den arabiske del som jeg før har besøk, men det riktige Afrika. Samtidig som jeg hadde lyst å gi kroppen min en styrketest. Og derfor bestemte jeg at Kilimanjaro og Ol Doinyo Lengai ville være fine fysiske tester for å lære mer om kroppen i høyde og mental styrke. Jeg bestilte derfor en tur av C’aFrica. Ettersom jeg fra før hadde hørt godt av dem av en kollega som klatret Kilimanjaro med dem et år før meg. Jeg bestilte det som en privat tur. Meg alene med et crew. Ved å gå alene ville jeg få muligheten til å se hvor fort jeg kunne gå. Hvor hardt det er mulig å presse kroppen. Og hvordan det føles.

Etter 33 timer reise var jeg endelig på Kilimanjaro internasjonal airport. Taxisjåføren, stakkars man prøvde holde samtale med meg de 45 minuttene det tok til Moshi, men sent på kvelden og sliten hadde jeg ikke lyst å snakke med noen om noe. Jeg ønsket meg bare en dusj og en seng. I bakvinduet på taxien lå en bok, Jo Nesbø, Panserhjerte.
Min bok jeg hadde tenkt å kose meg med meste av turen var snart slutt på grunn av mangel på interessante filmer på flyet og lang ventetid på flyplasser. Jeg spurte derfor sjåføren hvis han kunne norsk. Nei, han visste ikke hvorfor han hadde den boken. Den var jo dansk.
Nei, den er norsk, sa jeg.
Vil du ha den, spurte han meg.
Og selvsagt ville jeg det. 700 sider mer underholdning. Win!

Ny bok. Win!

Ny bok. Win!

 

Skyene dekker først Kilimanjaro

Skyene dekker først Kilimanjaro

 

Utsikt over Kibo og Mawenzi, Kilimanjaro

Men så forsvinenr skyene og gir en utrolig utsikt over Kibo og Mawenzi, Kilimanjaro

 

Solen går ned over Moshi

Solen går ned over Moshi

 

Dagen kom Franzeska, eier av C’aFrica, for å møte meg ved hotellet. Dagen før første dag opp Kilimanjaro. Hun fortalte hun liker å ta med sine klienter rundt i Moshi. Hjelpe kjøpe inn det som man eventuelt ønsker før turen. Eller bare for å ta en kaffe og spise middag.
Så vi gikk ut for en god lunch på et lokalt sted for en god lunch. Resten av dagen var det bare å omorganisere i bagen innfør morgendagen.

Moshi er en tanzaniansk kommune med en befolkning på 184 292 i henhold til 2012-folketellingen. Kommunen er i Kilimanjaro-regionen og ligger på nedre skråningene av Mount Kilimanjaro, en sovende vulkan som er det høyeste fjellet i Afrika. Kommunen dekker ca 59 kvadratkilometer (23 kvadrat mi) og er den minste kommunen i Tanzania etter område. Moshi er ofte ansett som den reneste byen i Tanzania. Det er også den størst voksende kafferegionen i Tanzania. Det er et lavmælt sted med både afrikansk og asiatisk uttrykk. Selv var det mye av byggemåte og mat som påminnet meg om Nepal. Men menneskene skilte seg ut som mer åpne og inkluderende. I Asia er det mer ‘dem og oss’.
I folketellinga i 2002 hadde byen 144 793 innbyggere. Størsteparten av byens befolkning tilhører chagafolket, men det er også folk fra de etniske gruppene pare,nyakusa, sukuma, rangi og shambala. Mange av byens innbyggere er bønder, gjetere og handelsmenn.

Dag 1: Londrossi Park Gate 2251 moh – Mti Mkubwa Camp 2795 moh

På morgenen møtte Franzica og Kelvin meg ved hotellet. Litt info, en lunchbox og ‘lykke til’, så var jeg i vei med crewet mot Kilimajaro.
Bilturen var ganske lang og stort sett på dårlig. Store hull og rød sand. Deo, min gudie på turen sa: ‘This it what we call african massage’. Og før vi var fremme ved plassen hvor vi skulle registrere oss følte jeg baken og ryggen var ganske mørbanket. Mens crewet veide bagasje og registrerte oss for turen, spiste jeg lunch sammen med et par fra Boston. Dem hadde ikke kommet seg lenger en 3800 høydemeter før dem var nødt å gi opp. Dem hadde hatt mye regn. Og mye av utstyret hadde blitt bløtt. Og mannen hadde begynt å føle på høyden.
Visuelt så dem ikke ut å være i dårlig form. Jeg ville trudd det motsatte, men de sa selv de ikke hadde trent noe særlig før turen. Og dem angret på at dem ikke hadde brukt diamox. Jeg spurte dem hvis dem hadde fått noen av bivirkningene til diamox, hvis dem ville angre da. Tap av appetitt, smaksforstyrrelser, økt urinmengde, rødming, tørste, hodepine, svimmelhet, trøtthet osv. Bivirkningene er ikke alvorlige over korttidsbehandling. Men jeg ville ikke hatt de under en fjellklatrertur. Og i tillegg så lærer man ikke noe om kroppen i høyder.
Jeg fortalte dem om min Nepaltur. Hvor lite forberedt jeg var. Jeg var ikke i god nok form. Og at jeg fikk lungødem på 4000 høydemeter. Og holdt på å drukne. Men jeg fortalte dem også om suksessen jeg følte opp Elbrus. Hvor sterk jeg følte jeg var. Og at det viktigste med høyder er å  lære av kroppen og ikke ta toppen som hele eventyret. Men se hele turen som et eventyr og være glad for det man opplever, ikke det man forventer å oppleve. Jo mer forberedt man er på turen utstyrsmessig, mentalt og fysisk, jo større vil opplevelsen bli. Det er min erfaring.
Jeg fortalte dem også om en mann jeg klatret et fjell med. Han hadde tolv år før vært på Denali. Et fjell som ikke er en sikkerhet at man kommer til toppen på grunn av dårlig vær. Men jeg syntes han hørtes irritert ut på gudien dem hadde hatt for at dem ikke hadde kommet seg til toppen. Og jeg hadde etter å møtt han bestemt meg for å se helheten i turen mer en toppstøtet.
For at man har et nederlag trenger man ikke gi opp der. Men ta det som læring.

Sang og dans fra bærerne

Sang og dans fra bærerne

 

En fin start på et eventyr

En fin start på et eventyr

 

hhh

Londrossi Park Gate

 

Vi kjørte videre til Londrossi Park Gate hvor veien opp Lemosho starter. Første dagen var ikke så lang å gå. Og ikke så bratt. Jungelen var tettvokst høy og nydelig. Rundt oss kunne vi høre apene brase rundt i trekronene. Vi fikk også sett noen. Det sies at å hike opp Kilimanjaro er som å gå gjennom fire sesonger i fire dager. Og dette ses tydelig på floraen. Den store forskjellen i flora skyldes Kilimanjaros enorme høyde, nærheten til ekvator og det Indiske hav. Men også variasjon i klima, solstråling og temperaturforskjell fra bunnen av fjellet til toppen. Dette gir gode muligheter for store variasjoner. Her har det også vært endel mer dyreliv fortalte Deo, men på grunn av økt turisme har dyrene trekt seg vekk. Skogs sonen går opp til 2800 høydemeter.

Vel fremme ved campen var det kun oss og fjellvokterne som jobber i området. Vår camp ble satt opp lengst inn, litt for oss selv. Og etter hvert kom det flere grupper. Jeg la meg ganske tidlig. Egentlig følte jeg meg ikke trøtt. MEn det var likevel godt å sove etter mange inntrykk.

Lala Salam.

Turen gjennom jungelen starter

Turen gjennom jungelen starter

 

Tettvokst og grønn

Tettvokst og grønn

 

Og den luktet fantastisk

Og den luktet fantastisk

 

Så grønt at det ser uvirkelig ut

Så grønt at det ser uvirkelig ut

 

Ser du apen?

Ser du apen?

 

Zoom inn.. nå?

Zoom inn.. nå?

 

En fin tur med sol

En fin tur med sol

 

Mti Mkabwe

Mti Mkubwa Camp

 

Dag 1: Mti Mkubwa Camp 2795 moh – Shira Camp 2 (Katedralen) 3752 movh

Av min erfaring fra før av vet jeg at jeg er litt treg i avtrekkern for akklimatisering. Som Thor, guiden fra Hvitserk, kaller ‘slow starter’. Jeg vet at rundt 3000 til 3500 er en høyde kroppen min har en terskel. Hvor jeg kan oppleve å være tungpusten og hodepine. Derfor er jeg spent på hvordan jeg vil oppleve det idag.
Ganske rask begynte oppoverbakken. Og den var lang. Og like raskt kom vi ut av jungelen. Vegetasjonen krympet først ned til ca to meters høyde. Vi gikk langsomt, med jevn fart opp bakken. Det var ganske imponerende å se styrken til bærerne. De bærer ca 15 kg av felles utstyr, eller min bag, og en sekk med eget utstyr. Og dem går fort. Men jeg som ikke liker at andre jobber for meg følte det vanskelig å ikke få lov å bære, sette opp telt.. bli behandlet som en prinsesse.

Morgentryne

Morgentryne

 

Trærne blir lavere

Trærne blir lavere

 

Og vegetasjonen lettere

Og vegetasjonen lettere

 

Og det lukter godt

Og det lukter godt

 

Mot slutten av jungelen

Mot slutten av jungelen

 

Fargene forandrer seg

Fargene forandrer seg

 

Vi er ute av jungelen og kommer inn i lav alpint område

Vi er ute av jungelen og kommer inn i lav alpint område

 

Lav alpint område

Lav alpint område

 

Oppover mot Shira platået

Oppover mot Shira platået

 

Oppover!

Oppover!

 

Begynnelsen av Shira platået

Begynnelsen av Shira platået

 

Deo, min gudie, har mye erfaring etter som han er gudie på Kilimanjaro og fra Everest. Han har opplevd flere ganger om dem som vil til toppen no matter what. Det er nok fort gjort å ta lett på å klatre opp Kilimanjaro etter som det er et så kommersielt fjell. Og mange har hørt en historie om en som var ikke hadde trent som kom seg til toppen. Selv om stigningen er teknisk sett ikke så utfordrende som når klatring de høye toppene i Himalaya eller Andesfjellene, høy høyde, lav temperatur, og sporadiske kraftig vind gjør dette til en vanskelig og utfordrende hike. Akklimatisering er viktig, og selv de mest erfarne fotturister lide noen grad av høydesyke. Og jeg trur at det er mer ‘idioti’ som går opp Kilimanjaro en mange andre høye fjell i verden.

Fra 2800 høydemeter forandres vegetasjonen til lav alpin. Dette strekker seg opp til hele 4000 høydemeter. Temperaturene kan falle under 0 ° C opp her og det meste av nedbøren som faller her kommer fra tåke som er en nesten fast innslag i denne høyden.
Da oppoverbakken endelig tok slutt var vi oppe på Shira platået. Dette platået sies å være det mest naturskjønne området på fjellet. Området er preget av gress og myrer, og rundt om er det rygger. Mot Shira camp 2 er det en større rygg. Denne blir kalt for Katedralen. Fra hva jeg kunne se mellom tåken som sveipet over landskapet var dette navnet passende. På nordsiden av Kilimanjaro er det nasjonalparker. Og dyr derifra trekker iblant opp på platået. Deo fortalte at man kan se flokker av buffalo her oppe, men også leopard forekommer.

Tåken var tett da vi kom til Shira camp 2. Det var kaldt på grunn av fuktigheten. Men ut på kvelden forsvant tåken. Langt der nede kunne man se Moshi og over oss var stjernehimmelen så nær.

Shira platået og utsikt mot Katedralen

Shira platået og utsikt mot Katedralen

 

Gress slette

Gress slette

 

Ganske fine fugler

Ganske fine fugler, men han ville ikke bli tatt bilde av

 

Ved en klar dag kan man se Kibo, toppen av Kilimanjaro fra Shira platået

Ved en klar dag kan man se Kibo, toppen av Kilimanjaro fra Shira platået

 

Med dårlig vær utenfor ble det bok og mys i teltet

Med dårlig vær utenfor..

 

.. ble det bok og mys i teltet

.. ble det bok og mys i teltet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s