Høsttur rundt Gjende, del 2

Dag 3: ned i Svartedalen og til Gjendebu

Jeg våknet av at det var lyst. Først litt forvirret om hvor jeg var. Men vinden som like gledelig slet i teltduken påminnet meg raskt om det lille platået i den bratte skråningen. Men det var godt og varmt i soveposen. Jeg rullet meg rudnt i fryd av varmen. Hvor deilig det var her inne i teltet. Det føltes ikke så ille nå. Litt mat til oss alle og så ville det ikke være lange turen til Gjendebu, dagens destinasjon.
Tilslutt hørte jeg Silje luske rundt der ute.  ‘Det er minusgrader’ , sa hun ‘og is på steinene’. Jeg åpnet en liten gløtte i teltet. ‘God morgen’. Og ja, det var is på steinene og sur vind. Hundene hadde varmet hverandre den natten. Og nektet komme ut av teltet. Vi ville ha masse tid til å lage mat til oss selv først.
Silje hentet vann, mens jeg fikset til resten og så koket vannet.

Morgenutsikten

Morgenutsikten

 

Mitt lille fjellplatå

Mitt lille fjellplatå

 

Vakre Svartedalen

Vakre Svartedalen

 

Godt humør i varme klær

Godt humør i varme klær

 

Leirungsdalen er en åpen dal i nedre del, mot øst, kledd av torv og vegetasjon. Lenger opp blir dalen trangere og villere. Terrenget er preget av store og større kampsteiner. Og rundt om er det en rekke topper over 2000 moh. på begge sider. Høyest når Tjørnholstind (2330 m) og Austre Leirungstinden (2288 m) i nord, og Kalvehøgdi (2208 m) i sør. Gjennom dalen renner Leirungsåa som faller ut i Gjende. Store deler av dalen ligger i Jotunheimen nasjonalpark. Vardingen gjennom Leirungsdalen ble fjernet sist i 1990-tallet. Det var resten av denne stien vi hadde fulgt så langt.

Da hundene var foret og jaget ut av teltet. Alle tingene var pakket og Bøllas kløv var spendt fast på min sekk. Fulgte vi den gamle stien nedover til bunn av Svartedalen. Vi fant noen merker av hva som hadde vært røde T-er på større steiner nedover. Jeg var litt bekymret for hva formen til Bølla var idag. Derfor bestemte jeg for at hun ville slippe bære kløv tils vi hadde sett an formen hennes. Og jeg trur hun oppskattet å få ha dekkenet sitt isteden for. Gamle damen.

Når man først fant den gamle stien ned i Svartedalen var det ikke så vanskelig å komme ned. Terrenger i bunn av Svartedalen var også mye hyggeligere for hundelabber enn terrenget høyst opp i Leirungsdalen. Mindre stein, rundere og jevnere overflate. Dem firbente så ganske fornøyde ut. De travet lett og ingen halting. Det var fremdeles godt med vind, litt snø innimellom. Men langt inne i klærne følte vi oss varme og fornøyde.

På vei mot Gjendebu

På vei mot Gjendebu$

 

Masse høstvær

Masse høstvær

 

Glade i varme nok klær

Glade i varme nok klær

 

Alt rundt oss er storslagent

Alt rundt oss er storslagent

 

Bølla og Circa synes vi er trege

Bølla og Circa synes vi er trege

 

Det fine været kommer ikke til oss, men er godt synlig

Det fine været kommer ikke til oss, men er godt synlig

 

Jotunheimens ville natur

Jotunheimens ville natur

 

Vi kommer i enden av hengedalen og får utsikten

Vi kommer i enden av hengedalen og får utsikten

 

Utsikt mot Gjende

Utsikt mot Gjende

 

Vi vandret lengst sør i Jotunheimen, på grensen til Valdres. Et fjellområde i Sør-Norge med et areal på rundt 3500 kvadratkilometer. De høyseste fjellene i Nord-Europa ligger her, hvor Galdhøpiggen på 2469 moh. er det høyeste. Tett etterfulgt av Glittertinden på 2464 moh. Ettersom Glittertinden er dekket av en isbre på toppen har dette fjell egenskap også til å vokse i høyden. Blir isbreen 5 meter tykkere vil altså Galdhøpiggen og Glittertinden være like høye. Geologisk sett anses is som en bergart etter som is og stein har samme egenskaper.
Jotunheimen er et populært turområde med masse merkede stier både sommer og vinter. Mest populære turen er over Besseggen, som går mellom Gjende og Bessvatnet. I 2006 åpnet DNT en tursti som går fra Oslo sentrum til Gjende i Jotunheimen.

Vi så Circa lusket en bit foran oss med nesen i bakken. Hun tuslet fra T til T og mellom vardene. Hun luktet frem stien for oss fra hvor de andre menneskene vi hadde møtt helt i begynnelsen av dagen. En ekte DNT hund. En T-hund!
Elven gravde seg ned i terrenget og ble kraftigere og kraftigere. Så forsvant det ned i sitt juv den har gravd på i alle år. Og da fikk vi utsikten over Gjende. Det smaragdgrønne vannet strakte seg langtsmalt nedefor oss. En vakker kontrast mot de gule fjellbjørkene nede i dalen. Hvor vi sto var det vindstille. Det var bare å følge den bratte stien nedover til Gjendebu nå så var vi fremme for dagen.
Gjende er en lang og smal innsjø i Jotunheimen. I luftlinje er den 18 km lang og 1,5 km bred på sitt bredeste. Den karakteristiske smaragdgrønne fargen har sjøen fått på grunn av de store mengder morenemasse som føres med elva Muru ut i Gjende. Gjende ligger 984 moh. og er omkranset av 2000 meters topper til alle himmelretninger.

Bøllas hode er hjerteformet <3

Bøllas hode er hjerteformet ❤

 

Circa poserer i front av Gjende

Circa poserer i front av Gjende

 

Panoramautsikt

Panoramautsikt

 

Så masse blåbær

Så masse blåbær

 

Blåbær!!

Blåbær!!

 

Alle elsker blåbær

Alle elsker blåbær

 

Stien ned var lang. Ganske slitsom å gå. Men går man langsomt nok så er det ikke for hardt for knærne. Noen steder var det laget trappet. Lenger ned begynte det bi grønt rundt oss. Men ikke bare grønt. Det var så blåått også. Blåbær over alt. Lyngen var tunge av små velsmakende bær. Vi alle fire tok en velfortjent pause. Vi gnagde oss gjennom lyngen. Bærene var søte og prefekt modne. Og bak oss hadde vi den nydelige utsikten. Det var ikke kaldt og det var vindstille.

Før vi var helt fremme ved Gjendebu måtte vi over noen bruer. Broen var ganske lang. Vinglete. Og noen parallelle plank man kunne trå over for å komme seg overOg en sti elv som rant hurtig under. Egentlig en fin bro. Men ikke alle hunder er like glade i dem.
Jeg gikk over først. Circa ville helst prøve å svømme. Først tok Silje over Bølla. Bølla hadde snuta i Siljes knær for å tørre gå over. Men trutt og godt kom hun til andre siden. Circa var litt mer skepptisk, men vel over på andre siden tok hun en av vandrerstavene i munnen og hadde en langvarig seiersdans på stranden. Så stolt over seg selv.
Gjendebu er vannligvis en større betjent DNT hytte. Men utenom sesong er det en av de mindre hyttenne som er selvbetjent. Og en enda mindre hytte kan man ha hund i. Vi la inn hundene i varmen. For å så stelle oss selv. Hytten delte vi den kvelden med en italiener og en palestiner. Veldig hyggelige menn å snakke med. Veldig hyggelig å ha noen andre å snakke med. Jeg kokte vann til hundemat og for te. Silje fikset med pannekakerøre. Siljes pannekaker er de beste ❤
Og klær ble hengt til tørk.

Jotunheimen nasjonalpark dekker et område på 1 155 kvadratkilometer, og ble opprettet i 1980 for å «verne eit vilt, eigenarta, vakkert og i stor grad urørt fjellandskap med dyre- og planteliv på overgangen mellom austlandsk og vestlandsk fjellnatur».
Området består av flere fjellområder atskilt av breskapte u-daler, hvor fler av dem har innsjøer. Fjellområdene ligger fra 1800 til 2400 moh. Mens de fleste dalene ligger over skoggrensen i en høyde fra 1000 til 1400 meter over havet.
I vest er toppene spissere og mer tæret av isbreer enn de i øst. I hurrungane i sørvest ligger mange av de spisseste toppene i Norge. Den største og mest spesielle dalen i Jotunheimen. Den preges av mange hengedaler og elven Utla har gravd en dyp kløft i dalen. Gjende med Memurudalen er også en av de større dalførene i Jotunheimen.
Den dominerende bergarten i Jotunheimen er gabbro, som er en magmatisk bergart, en dypbergart, eller noen ganger en intrusiv gangbergart, dannet under høyt trykk og høg temperatur. Bergartene her ble hovedsakelig dannet i perioden silur og devon for ca. 400 millioner år siden, som en del av den kaledonske fjellskjeden. Disse bergartene som tilhører Jotundekket, ble skjøvet over grunnfjellet som bare finnes flekkvis og langs kanten av fjellheimen. Landskapsformene er dannet ved breeerosjon under og etter siste istid, 110 000 til 10 000 år siden, med u-daler, raviner og morener.

Vakker utsikt

Vakker utsikt

 

Skiltet peker på Gjendebu

Skiltet peker på Gjendebu

 

Vakre høstfarger

Vakre høstfarger

 

Circa er tøff

Circa er tøff

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s