Til Europas tak: Mt Elbrus, del 6

Toppstøt dagen: Vi feirer St. Hans med 5642 høydemeter

02.30 ringte vekkerklokka og lyset kom på. Etter å ha jobbet turnus så lenge synes jeg ikke det er så slitsomt. Det viktigste er å ikke sette klokken på slumring. Komme seg opp og la kroppen våkne. Det ble fort liv i rommet. Alle skulle få på seg alle klær. Mye klær. Og det ble fort varmt.

Super sterk, super tøff før 03.00 på morran

Super sterk, super tøff før 03.00 på morran

 

Beltebilen er på plass

Beltebilen er på plass

Frokosten var fra 03.00. Appetitten var ikke den største. Men litt grøt fikk det bli og Thor hadde med knekkebrød og brunost! Kjente smaker er alltid digg. Alle virket i god form. Og spenningen var høy. Det var fremdeles svart ute da beltebilen kom 04.00.
Vi hang sekkene på fronten og stablet oss så forsiktig vi kunne inn bak på lasteplanet. Med stegjern på. Beltebilen suste opp den bratte bakken. Og at den var bratt føltes. Vi som satt feil i forhold til motbakken var nødt å klamre oss fast for å ikke falle over på de foran oss. Og det var en lang tur. Ca. 20 minutter tok det før vi var fremme på 4800 høydemeter.
Det var mye vind, men når jeg så opp kunne jeg se stjerner. Og dess lenger vi dro dess flere stjerner. Skyene holdt på å sprekke opp. Det var litt vanskelig å komme i St. Hans stemning!

Hvor vi ble sluppet av var i ganske bratt motbakke. Rett på! Så det ble ingen hvile. Bare få på seg gåstaver og sekk, samle oss på ledd og begynne og gå.
Idag hadde vi med oss to ekstra guider. En som ikke snakket så mye. Og Ismahil (mener jeg å huske han andre het). Gia i tet og bestemte vei, hastighet og pauser. Det er alltid god når noen bestemmer de tingene. Det er veldig mye lettere mentalt å være en som bare følger etter. Bare gjør hva som er bestemt.
Føttene var varme. Innimellom beveget jeg tærne for å ha blodsirkulasjon i hele føttene. Men tomlene ble fort kalde. Jeg prøvde hardt å få følelsen til dem igjen. Men det fikk jeg egentlig ikke før vi var ute av skyggen.
Første del av bakken gikk mye opp, rett under østtoppen. Etterhvert svinget vi vestover for å følge østtoppen mot sadelen. En fotograf fotograferte oss ivrig mens vi kjempet oss oppover. Han var ganske imponerende. Det var jo bitende kulde!
Solen begynte gå opp og Kaukasus, langt der nede blottet seg for oss. Det var skyer som fløt i salen. Jeg ønsket jeg hadde kunnet stoppe opp og tatt flere bilder. Men det var ikke helt tid for det. Og det var kaldt. Men som min mor sa til meg en gang: Noen bilder må man spare i hjertet. Og det er sant. Og uansett hvis jeg hadde fått tatt bilde av alt det vakre ville de ikke kunne gjengi hva jeg egentlig så og hva jeg følte da jeg så det.

Over skyene og solen er på vei opp

Over skyene og solen er på vei opp

 

Pause med vakker utsikt

Pause i bratt bakke

 

Kaukasus langt der nede

Kaukasus langt der nede

 

Enda en pause med vakker utsikt

Enda en pause med vakker utsikt og tåke i dalen

 

Det er fantastisk å tenke på at noen av de toppene er ca 4500 m.o.h.

Det er fantastisk å tenke på at noen av de toppene er ca 4500 m.o.h. De er så små!

Pause i sadelen mellom øst- og vesttoppen

Pause i sadelen mellom øst- og vesttoppen

 

Den siste to og en halvtimes oppoverbakke før toppen

Den siste to og en halvtimes oppoverbakke før toppen

 

Østtoppen sett fra vesttoppen

Østtoppen sett fra vesttoppen

 

Liten pause siste minuttene før toppen

Liten pause siste minuttene før toppen

 

Utsikten fra toppen!

Utsikten fra toppen!

 

Meg på toppen!

Meg på toppen!

 

Gia's hundrede gang på vesttoppen

Gia’s hundrede gang på vesttoppen

 

Alle til toppen!!!!

Alle til toppen!!!! Jeg er den lille røde i midten 🙂 (ikke mitt bilde)

 

Vel oppe i sadelen, etter 4 timer gåing så langt, mellom øst og vesttoppen, varmet solen. Været var deilig. Vi tok en lenger pause for å samle krefter og nyte utsikten. Noen i gruppa hadde mer en nok med seg selv. Lite granne te og energigelé fikk holde. Foran oss hadde vi en svært bratt bakke for å komme opp vesttoppen. Ca to og en halv time å klatre. Her ville vi virkelig få bruk for stegjern og isøks. Men heldigvis var ikke snøen blitt til is. Den var kompakt og fin. Langsomt langsomt jobbet vi oss oppover. et steg om gangen, fokus på pusten.
Alle er samlet. Noen mår ikke fulgt så bra. Sjangler litt. Noen får litt hjelp for å gå rett av våre flinke russiske guider. Men klokken 11.00 sto alle på toppen! 100% av gruppen greide det. Bare tanken på oss alle oppe fikk meg å bli bløt i øyene!

For vår russiske guide Gia var dette hundrede gangen på Elbrus vesttopp. Det ble feiret med whiskey på rundgang. Og mange bilder ble tatt før vi begynte på nedstigningen. Noen fikk gå i tauled ned for at de var dårlige og vi andre gikk langsomt etter. Det føltes veldig bra å ha de som gikk langsomt fremfor oss. Det var deilig at farten var langsom. Hadde jeg gått foran ville jeg løpt ned bakken og prøvd holdt et effektivt tempo. Men det er ikke hva høyfjell handler om.
I sadelen kom spørsmålet: ville vi bli hentet på 4800 høydemeter av en snowcat. Fra 4800 til 3900, hvor vår camp er, er ikke veien så spennende. Vi har trasket denne bakken mye frem og tilbake. OG noen i gruppen var ikke så sterke. Så lett at vi spleiset på en snowcat. Hva fan! Det er da ferie!

Vi var nede i campen 14.30. Kroppen var rart nok ikke sulten etter å gått tom siden frokosten ved 3-tiden på morgenen. Men Olgas lunch smakte nydelig! Etter mat i magen forsvant alle til sitt, til sine soveposer. Jeg satt igjen utenfor på en mørk stein som ble varmet av solen. Jeg krøp sammen i dunjakken. Følelsen i kroppen var fantastisk. Energien var på topp. Hadde noen spurt meg om jeg ville blitt med på ny tur opp toppen ville jeg sagt ja! Men isteden koste jeg meg med utsikt, sol og Kvikk Lunch. Ingen tur uten! Og turforslaget var søndagstur langs Tromsøtinden. Sånn flaks jeg snart skal dit da!
En dusj ville også vært fint og en øl.

Varmer meg på lavastein med utsikt mot Elbrus

Varmer meg på lavastein med utsikt mot Elbrus

 

namnam <3

namnam ❤

 

*^__^*

*^__^*

 

Solen går ned over Elbrus

Solen går ned over Elbrus

 

Og det er natta for oss

Og det er natta for oss

Dagene etter toppstøtet:

Dagen etter dro vi ned i ‘lavlandet’ igjen. Vi gikk først ned til ‘the Barrels’ hvor ‘verdens styggeste’ uthus ble kåret frem i 1993 av magasinet Outside magazine. Doen så litt hyggeligere ut idag, men ryktene om at ‘the Barrels’ skal være ‘godt brukte’ containere gjør at jeg er glad vi bodde hvor vi bodde. Her ifra tok vi single stolheiser ned til gondolbanen. Det føltes godt å ikke gå i nedoverbakke. Jeg har hele turen vært litt bekymret for et leddbånd som har vært litt slarkete. Jeg bare håpet det ikke ville ryke under turen. Men så langt har det virket godt.
Fra stolheisen studerte jeg utsikten. Den hvite snøen og de gigantiske mørkerøde lavasteinene innimellom. En nydelig kontrast.

Tidlig morgensol over Elbrus

Tidlig morgensol over Elbrus

 

Soloppgang

Soloppgang

 

Morgen over Kaukasus

Morgen over Kaukasus

 

Kaukasus

Kaukasus

 

Meg tidlig om morran

Meg tidlig om morran, dagen etter dagen

 

Fjellfie :D

Fjellfie 😀

 

The Barrels

The Barrels

 

Stolheisene

Stolheisene

 

Stolheis-sightseeing

Stolheis-sightseeing

 

Kontrastene

Kontrastene

 

Nyter utsikten fra stolheisen

Nyter utsikten fra stolheisen

Gøtt å bli fraktet og ikke bare gå :)

Gøtt å bli fraktet og ikke bare gå 🙂

 

Venter på gondolen

Venter på gondolen

 

Velfortjent øl!

Velfortjent øl!

 

Lokal øl

Lokal øl

 

Med etterfulgt basketball

Med etterfulgt basketball

 

Øst-norge mot vest-norge

Øst-norge mot vest-norge

 

Alle gir jernet!

Alle gir jernet!

Vel nede i Cheget var ikke en dusj feil i det hele tatt. Det ble litt øl i byen for å begynne festen. Og en omgang basket, øst-norge mot vest-norge. Hvor øst-norge absolutt ikke var noe go’e. Vi var ikke det. Men det var kjempe gøy!
Og kveldens fest var nydelig. Alle var glade og bardisken svømte over av jeger og øl.

Dagen etter var formen litt slitsom. Jeg som sjelden drikker drakk mer en jeg gjort siden august sammenlagt. Som regel fordi jeg har bedre ting for meg. Men igår kveld var det helt riktig!
Vi var en liten gjeng som bestemte oss for en liten gåtur idag også. Håkon spratt opp et fjell, men han var den eneste som følte for slike uutfordringer. Ivar, Mari Anne, Sigmund og meg gikk til Teskol og her fra fulgte vi Teskoldalen opp langs dalen i retning mot Elbrus og isbreen Teskol.

På vei mot Teskol med hundene i følge

På vei mot Teskol med hundene i følge

 

Går oppover dalen

Går oppover dalen

 

Inn Teskoldalen, gjennom farmen

Inn Teskoldalen, gjennom farmen

 

Teksolelven med Dongzugorun i bakgrunnen

Teksolelven med Dongzugorun i bakgrunnen

 

Gjennom en blomstereng

Gjennom en blomstereng

 

Formen var ikke som den ser ut på bildet ;)

Formen var ikke som den ser ut på bildet 😉

 

Dongzugorun i bakgrunn

Dongzugorun i bakgrunn

 

En liten pause

En liten pause for å hente formen

 

Mere enger og utsikt mot Elrbus østtopp

Mer enger og utsikt mot Elbrus øst topp

 

Og så fant vi noen kuer som ikke ville bli koset med

Og så fant vi noen kuer som ikke ville bli koset med

 

Basaltsøyler

Basaltsøyler

 

Sigmund balanserer over rester av en bru. Noe Ivar og jeg ikke vil tenke på engang

Sigmund balanserer over rester av en bru. Noe Ivar og jeg ikke vil tenke på engang

 

Dette som er en ekte skigard?

Dette som er en ekte skigard?

Alle bilder er tatt med Nokia Lumia 1020

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s