Innerdalen – Norges vakreste dal?

Årets første fjelltur blev til Trollheimen. Ryktet går at Innerdalen skal være den vakreste dal i Norge. Og med et slikt rykte legger man listen høyt. Norge er jo bare vakre fjell, daler og fjorder. Så dette måtte ses med egne øyne. Og hva er ikke bedre en å dra når naturen er i full blomst og oser av klorofyll.

Elven Driva som renner gjennom Sunndal

Elven Driva som renner gjennom Sunndal

Turen vår starter i Sunndal med utgangspunk fra DNT hytta Eiriksvollen. Sunndal er en dyp dal med høye fjell rundt. Går man sørover kommer man inn i Dovrefjell og nordover er man i hjertet av Trollheimen. Turen fortsetter gjennom en hengedal over til Innerdalen og Innerdalshytta. Andre dag vil vi gå østover i Innerdalen og gjennom Innderdalsporten mot Todalen og Storlidalen.

Eiriksvollen er en idyllisk tømmerhytte som var ferdigbygget av KNT i 2008. Hytta ligger nært fra veien og er et bindeledd mellom Innerdalen og Vangshaugen. Og ligger med bare noen få minutter gange fra elven Driva som er kjent blandt de som liker å fiskelaks.
Dersom man ikke er så bortskjemt som vi var, som ble kjørt av fatter’n (eller gammel’n som han ønsker bli kalt) fra Oppdal til utgangspunktet, går det også buss som stopper ikke langt fra stien opp til hytta.
Kveldsmaten ble en boks bacalao på deling med flatbrød. Du vet du er i nærheten av Kristiansund når bacalao finnes på boks. Og som turist er en viktig del av turen å oppleve den kulturelle maten. For uten at det manglet svarte oliven i den var den absolutt spiselig.

Eiriksvollen i Sunndal

Eiriksvollen i Sunndal

Etter å ha stekt sveler og kjøttboller til niste startet turen opp dalsiden. En bratt stigning fra ca 100 moh til ca 900 moh gjennom tett fjellbjørk. Fuktigheten blandt vegetasjonen var den største utfordringen. Og vi var begge glade for at været var lett overskyet. Men utsikten over Sunndalen var virkelig betaling for strevet. Med en så bratt bakke og med en slik vekt på sekken forventet jeg egentlig å ha en brennende følelse i lårene på veien oppover og såre knær. Ettersom jeg sliter litt med menisken. Men turen gikk veldig fint og lårene føltes friske. Jeg trudde aldrig jeg ville si det, men gåstaver er gull! Og fra nå av blir det ingen turer uten.

Litt sjenerte kuer

Litt sjenerte kuer

Etter litt gosnakking ville de hilse

Etter litt gosnakking ville de hilse

Svette og varme jobber vi oss oppover dalsiden

Svette og varme jobber vi oss oppover dalsiden

Ikke langt opp dalsiden begynner utsikten allerede bli forbløffende

Ikke langt opp dalsiden begynner utsikten allerede bli forbløffende

Mange fine små vannfall

Mange fine små vannfall

I fjellveggene ser man mange forsteinede trollansikter

I fjellveggene ser man mange forsteinede trollansikter

Utsikt over Sunndal

Utsikt over Sunndal

Nyter utsiken over Sunndal

Nyter utsiken over Sunndal

I ca 3 km fulgte vi Sunndalen vestover, forbi Tverrådalen og over Såtbakkleiva, før vi gikk in i Giklingdalen. Langt der nede såg åkrer ut som lappeteppe og Driva snirklet seg frem som en blå slange.

Giklingdalen er en typisk hengedal som binder Innderdalen, i nordlig retning, sammen med Sunndalen i sør. Henget er ca 900 moh og 800 m over Sunndalens dalbunn. Dalen ble skapt av en sidegrein av innlandsisen under siste istid. Som varte i slutten av tidsepoken pleistocen fra om lag 110 000 til 10 000 år siden, en periode på hundretusen år.
Giklingdalen er en flatbunnet dal og har derfor vært en lett forserbart vadested for både folk og fe, og var tidligere en ofte benyttet setervei mellom Sunndalen og Innerdalen. Dalen har fått navnet sitt av Gikling gård, men kalles også Flatvaddalen på grunn av det topografiske utseendet.

Tverrådalen

Tverrådalen

Giklingdalen

Giklingdalen

Giklingdalen

Giklingdalen

Skarfjellet til venstre med Storvatnet nedenfor

Skarfjellet til venstre med Storvatnet nedenfor

Skarfjellet

Skarfjellet

Storvatnet i Giklingdalen

Storvatnet i Giklingdalen

Innerdalstårnet

Innerdalstårnet

Stien ned mot Innerdalen

Stien ned mot Innerdalen

Giklingdalen var en stille dal med bratte fjellsider, ca 6 km lang. En plass var det et vassdrag som skulle forseres, med løse steiner og langt mellom stegen. Men igjen gir jeg gir jeg æren for ikke å plumpse til mine gåstaver. Fire bein er bedre enn to. Og vassdraget var null stress å komme over.
I slutten låg Storvatnet stille. Skyene pakket seg tettere og Skarfjellet sammen med Innerdalstårnet våktet over nedstigningen til Innerdalen. Vi speider utover Innerdalen, langstrakt og grønn. Mot vest lyser solen gjennom skyene. Nedenfor ser vi Innerdalsvatna. Og vi kan høre bruset fra bekken Fluo styrte ned fra Giklingdalen. På andre siden dalen ser vi dagens mål – Innerdalshytta.

Utsikt over Innerdalen

Utsikt over Innerdalen

Følger vannfossen ned mot dalbunnen

Følger vannfossen ned mot dalbunnen

Innerdalstårnet i solnedgang

Innerdalstårnet i solnedgang

Skarfjellet i solnedgang

Skarfjellet i solnedgang

Kveldsbad for føttene

Kveldsbad for føttene

Gammelhytta i Innerdalen driftes og eies av KNT. Hytta som er en praktfull to etasjes hytte i tømmer og med nydelig stein parti opp til entreen, ble bygget i 1889. I 2005 begynte ideen om oppussing av Gammelhytta. 3 og et halvt år etter var hytta ferdig ved hjelp av dugnad. Når man går rundt i hytta ser man et veldig funksjonibelt og hjemmekoselig kjøkken, en spisesal som oser bonderomantikk og soverom som er innbydende med tykke tømmervegger. Under restaureringen av hytta ble så mye av materialene som mulig tatt vare på for å beholde hyttas sjel.
På morgenen da jeg våknet i det blå kammeret såg jeg tåken ligge tykt utenfor svalene dykker ned foran vinduet. De er i gang med frokosten for sine små.

Som innfallsport til Trollheimen er dalen viktig for friluftsliv.  Dalen var før sett på som et klatremekka og er fremdeles populær destinasjon for fjellklatrere. Klatreperler som bla Trolla, Skarfjellet og Innerdalstårnet ligger i Innerdalen.

Bilde av Innerdalshytta, fra www.wikipedia.org

Bilde av Innerdalshytta, fra http://www.wikipedia.org

 

Fantasia Painting(40)

Vi kom i gang alt for seint. Men da endelig svelene var ferdigstekte, grøten var fortært og sekken var pakket, hadde tåken lettet.
Man kan si hva man vil om blå himmel. Det er vakkert, varmt og man kan se så langt øyet kan se. Men skyer fasinerer meg stort. Hvordan de kan flyte ned i daler som elver, dekke en dalbunn som en sjø eller ruve på en fjelltopp som en drage. Og inne i skyene, den forunderlige tåken som skjuler på hemmeligheter og gjør omgivelser trolsk. Det fasinerer meg mer en klar blå himmel.

Vi fulgte Innerdalen østover hvor den smalner sammen og strekker seg opp mot Innerdalsporten.
Første 5 kilometerne mot det innerste av Innerdalen er myrlandskap. På sidene vokser tett småskog med mangfoldig biologisk fauna. Jeg er interesserer meg mer for bergarter enn det grønne som vokser på. Men også jeg klatre å fasineres over alle plantearter jeg såg. Det føltes litt som en jungel. Og jeg ville ikke blitt så forundret dersom fargerike fugler hadde gjemt seg blandt bladene. Myren var klassisk norsk myr, og full av spor fra sau. Kontrastene var store.

Fjellfie med Innerdalsvatna i bakgrunn

Fjellfie med Innerdalsvatna i bakgrunn

Biologi - planter og sånn

Biologi – planter og sånn

Bratte grønne og eksotiske fjellvegger

Bratte grønne og eksotiske fjellvegger

Myrlandskap

Myrlandskap

Myrlandskap

Myrlandskap

To tullinger

To tullinger

Et bilde sier mer en tusen ord

Et bilde sier mer en tusen ord

Et virvar av biologi

Et virvar av biologi

Vannfall og jungel

Vannfall og jungel

Stor kontrast fra myren

Stor kontrast fra myren

I 1967 ble dalen opprettet som det første landskapsvernområde i Norge.
Men i 1977 ble vernereglene revidert, det kom da klart frem at formålet med vern av Innerdalen var å bevare et naturlandskap som på grunn av topografi, vassdrag og vegetasjon har betydelig rekreasjons og naturvitenskaplig verdi.

Vegetasjonen skyldes den unike sammensetning av bergarter. De vanligste bergartene er gneis, skifer og omdannet sandstein. Mange steder har berggrunnen stort innhold av mineralet hornblende, noe som gir grobunn for en rekke kravstore plantearter.

Opp langs sidene var fjellveggene bratte og utallige vannfall. Ved myrens ende begynte stien gå brattere oppover. Vi gikk gjennom skog og såg den brusende elven forsvinne lenger og lenger ned. Innerdalsporten nærmet seg. Skyene også. Og landskapet forandredes drastisk til et klassisk permafrost landskap. Mose, gress, smeltevann i stri elv og store kampstein tilfeldig plassert. Fra Innerdalenshytta til toppen av Innerdalsporten er det fra rett under 500 moh til rett under 1000 moh.

Fjellområdene i Trollheimen, lik som i resten av Norge, ble dannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen for 300 – 400 millioner år siden, da Grønland ble presset mot Skandinavia. Men dalførene tok først form med siste istid – u-daler, og ved hjelp av erosjon av elver i ettertid – v-daler.

#fjellfie Omg ^___^

#fjellfie Omg ^___^

Naturen er høy på klorofyll

Naturen er høy på klorofyll

Landskapet forandrer seg og fjellgrunnen blir fastere

Landskapet forandrer seg og fjellgrunnen blir fastere

Vi klatrer oppover

Vi klatrer oppover

Vi er ute av jungelen

Vi er ute av jungelen

Godt noen tar kartjobben...

Godt noen tar kartjobben…

Mens jeg tuller med annet

Mens jeg tuller med annet

Sveler, brunost og solbærtoddy <3

Sveler, brunost og solbærtoddy ❤

Innerdalsporten

Innerdalsporten

Da porten var nær kunne vi se hvordan skyene ble tyngre, tåken ble tettere rundt oss, luften fuktigere, temperaturen sank. Min turkompis stiller kompasset, slik at hvis alle varder forsvinner vil vi fortsatt bære med oss kursen. Vi møter et par med store sekker i tåken. Slår av en hyggelig prat. Forteller hverandre om føret og staker oss videre.

Skyene omhyller oss

Skyene omhyller oss

Porte er kjent for dårlig vær, men vardene er godt bygget

Porte er kjent for dårlig vær, men vardene er godt bygget

I følge med ryper, tuller vi oss gjennom tåka

I følge med ryper, tuller vi oss gjennom tåka

Endelig på vei ut av tåken og utsikt mot Tovatna

Endelig på vei ut av tåken og utsikt mot Tovatna

Vel ved høyeste punkt ser vi Todalen, Tovatna og begynnelsen av Storlidalen gjennom skyene. Til nord ligger Kringlehøa og rett sør er Storsalen. Begge fjellene markerer Porten mellom Innerdalen og Todalen. Men for oss gjemmer seg fjellene i skyene og tåken som presser på bak oss. Vi rasker på for å igjen ikke bli slukt av tåke. Rundt oss ser og hører vi ryper.

Innlandsisen smeltet tidlig i den vestlige delen av Trollheimen hvor Innerdalen ligger. Noen av fjellene i området viser også at Innlandsisen ikke var tykk nok for å dekke dem. De er spisse i fasongen, altså så kalte nunataker.
I vest, hvor vi ferdes, er landskapet preget av bratte fjelltopper og dype, smale elvedaler, mens i øst er det avrundede fjell og vide daler.

Dagens mål er Storlidalen. Her vil vi vurdere hvis turen skal bli to eller tre dagers. Planen var egentlig å gå langs fjellryggen østover langs Storlidalen. Men værvarslet er ustabilt og føttene og en kneskade fra en tidligere sykkeltur i skogen må være bedre om en uke når større fjell skal bestiges.

Utsikt mot Tovatna

Utsikt mot Tovatna

Utsikt over Tovatna

Utsikt over Tovatna

 

Noen merknader må det være lov å le litt av

Noen merknader må det være lov å le litt av

På vei nedover lia

På vei nedover lia

Todalen var en vakkert landskap. Fjellsidene er mindre bratte. Bakken er dekket av store steiner, torv, grus og moser. Nede ved vannet er det også små klaser av trær. Større ansamlinger av sand somk ligger i sirkelformede hauger.
Dødisgroper som de heter. Is har blitt liggende under grus og sand og når isen smelter blir landskapet fullt av hul i ulike størrelser. Slike hul kan også være kamuflert som små sjøer eller pytter. På turkartet kan man også se det typiske landskapet lengst sør av Tovatna, Tovhaugen, hvor vi gikk.

Tuvhaugen

Tovatna

Tuvhauga

Tovhaugen

Tovhaugen

Tovhaugen

Ved enden av Tovatna står fatter’n med familiehunden og venter på oss. Av hva jeg har hørt om hans fjellentusiasme er det forunderlig at han ikke har kommet oss i møte tidligere.
Skyene tar oss igjen. Vi pakker regntøy rundt oss, slår av en prat om turen så langt og forsetter turen nedover mot Storlidalen.

Langsomt forandres landskapet etterhvert som vi går nedover. Storlidalen ligger lavere i terrenget. Fjellgrunnen blir fastere og trærne vokser seg større. Fjellbjørk blir erstattet med furutrær.
Plutselig ser jeg min egen skygge. Jeg snur meg og solen varmer ansiktet mitt. Langt der borte ligger den på fjelltoppene og smiler til oss. Hælene verker og vætsker. Nylonstrømper, compeed og yndlingsskoene har ikke kunnet redde situasjonen. Men mine føtter tiltrekkes vannblemmer. Smerten av å gå drenerer hodet fra all mental styrke. Min turvenn bør heller ikke belaste sin nygrodde, tidliger brukne fot mer. Så vi kaster inn stavene og blir med fatter’n til familiehytta lenger ned i Storlidalen.  Hvor føtter blir pleid og nydelig mat blir fortært.

Med solnedgang i ryggen

Med solnedgang i ryggen

Å si at Innerdalen er Norges vakreste dal setter høye forventninger. Og det er lett å oppfatte dalen som en suffelse. Dalen er unik og fasinerende hvis man ser spesielt på vegetasjon, men også topografien og geologien er spennende i dette området. Kontrastene fra myr til småskog er unik. Dalen gir en følelse av hvor eksotisk Norden kan være. Men det gjør ikke Innerdalen til Norges vakreste for et vanlig øye å se.

3 tanker om “Innerdalen – Norges vakreste dal?

    • Ved Innerdalsporten var det snø. Noe som gjorde det litt vanskelig å finne frem i dette området. Men det var også fordi vi hadde tykk tåke her. foruten det var bakken bar. Og i selveste Innerdalen var det v¨år og vårblomster 🙂 Anbefaler!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s