Verdens vakreste sykkeleventyr: Lhasa til Kathmandu, del 10

Dag 20: Tilbake til Kathmandu

Mitt første inntrykk av Kathmandu da jeg startet denne reise var at det ikke er en by for meg. Jeg følte jeg egentlig ikke hadde lyst å dra tilbake dit. Jeg er en person som liker høye fjell, kalde landskap og telt. Jeg følte meg litt motløs å allerede være tilbake.
Vi starter svært tidlig på dagen for å sykle de siste 20 km inn til Kathmandu. Dette for å prøve unngå den tette trafikken og stekende solen. Det var sværtmye bedre å sykle langs the highway. Luften føltes friskere.
Det var litt vanskelig å vite når vi kominn i Kathmandu. Fra  Bhaktapur var det hus langs hele veien. Vi syklet forbi flyplassen og inn mindre veier. Veien ble mindre og husen tettere. Nå var vii Kathmandu, definitivt. Avgassene lå som en morgentåke over veien.

Tilbake til hotellet

Tilbake til hotellet

 

Demontering av syklene begynte med en gang ved hotellet. Ved siden av hotellet var en kiosk eid av en familie. Far i familien vasket våre sykler skinnende rene. Sønnen hjalp oss få kjøpt bobleplast, pappekser og tejp. Gjennomsiktig pakke tejp. Det dem i Tibet bruker for å fikse knuste vinduer, motorsykler, dusjkabinett.. alt!
Dem var utrolige. På kort tid var sykkelen demontert og i en pappeske. Dette gjorde de uten forventning til å få betalt. Vi fikk gitt dem en god slant for jobben. Vi ville ikke klart å få syklene reiseklare uten hjelp fra dem. Nå var det bare å krysse fingrene for at jeg fikk ta den med på flyet hjem. Så absolutt jeg hadde for mye vekt!
Sønnen fortalte meg at både han og hans far hadde en stor pasjon for sykler og dette sykkeleventyret. Selv hadde han ikke syklet turen,men han hadde lyst. Han hadde en sykkel og pleide gå for turer rundt om i Kathmandu dalen.

Gatelangs i Kathmanduog jeg ble velsignet av denne man

Gatelangs i Kathmanduog jeg ble velsignet av denne man

 

Gatelangs i Kathmandu

Gatelangs i Kathmandu

 

En i vår gruppe ville besøke den berømte Boudhanath. Så omtrent hele gruppen slengte seg på denne ideen. Vi fikk tak i en taxi. En bil mindre en en Ford Fiesta. Ved å stable i høyden fikk fem av oss plass og sjåføren.

Boudhanath ligger i de nordøstlige utkant av Kathmandu. I bydelen Boudha ca 7 km fra sentrum. Så det var en god taxitur ut fra den gamle bydelen, Thamel, av Kathmandu hvor våres hotell ligger.  Med den massive mandalaen under stupaen er dette den største i Nepal og verden. Og stupaen er også det helligste tibetanske buddhistiske området utenfor Tibet. På grunn av mange flyktinger  fra Tibet, etter den kinesiske innovasjon i 1959, er det mange kloster, ca 50 Gompas, rundt dette området som huser de tibetanske buddhisitske munkene.  Vi kunne også se nonner på plassen rundt området. De var kledd som munkene og hadde barbert hodet. Det var kun på grunn av kroppsformen man kunne skille de fra munkene. Jeg traff en mann på plassen som fortalte meg at det ikke var, slik mange trur i vesten, at det er forskjell på mann og kvinne eller munk og nonne.
Fra 1979 er Boudhanath en UNESCO World Heritage Site . Sammen med Swayambhunath , er det en av de mest populære turiststeder i Kathmandu området. Mangesagn forteller hvordan Stupaen ble bygget, men den er hvertfall fra 1400-tallet

Boudhanath

Boudhanath

 

Boudhanath

Boudhanath

 

Boudhanath

Boudhanath

 

Boudhanath

Boudhanath

 

Boudhanath

Boudhanath

 

Boudhanath

Boudhanath

 

Stupaen og mandalaen er dekket av symbolik. Uten å gå inn på alt jeg ble fortalt av en venn jeg fant meg her, ble jeg mest fascinert av Buddhaens ansikt og hatten. Ansiktet peker i de fire himmelretninger. Nesen ser ut som et spørsmålstegn, dette er en Nepals ett-tall.Den symboliserer enhet og den eneste måten å oppnå opplysning ved hjelp av Buddhas lære. i pannen av ansiktet er det et tredje øye som symboliserer Buddhas visdom.
Den firkantet tårn er toppet av en pyramide med 13 trinn , som representerer en stige til opplysning . Den trekantede form er den abstrakt form for elementet ild. På toppen av tårnet er en forgylt baldakin, utførelsesformen i luft, med over den et forgylt spire , symbolsk av eter og Buddhaens Vairocana . Bønneflagg knyttet til stupa flagre i vinden , bærer mantraer og bønner mot himmelen .

Bønneflaggene i vinden med solnedgangen i bakgrunn gav området en fantastisk følelse av fred. Jeg sto på mandalaen og så opp på stupaen. Rundt meg beveget alt seg med klokken. Alle mennesker rundt mandalaen beveget seg med klokken.  Det er en buddhistisk regel. Bevegelse med solen gang.

I et av templene ved siden av fant vi et bilde av dagens Dalai Lama og ved siden av en stor statu av den Buddha han har reinkarnert ifra. I klostrene rudnt om Lhasakunne vise alle de andre Dalai Lamaene.Men ikke dagens. For han er bannlyst fra Tibet av den kinesiske stat. Men her kunne vi se Dalai Lama og Lotus Buddha, the Buddha of Love, som han har reinkarnert ifra.

Dalai Lama

Dalai Lama

 

Veggkunst

Veggkunst


Vi fant en taxi for å komme oss tilbake. Hoppet rundt gjennom en bumpy road og smågater. Vi lo høyt og Derek så ut som han ville kaste opp. Taxisjåføren så litt ukomfortabel ut og det knaket hardt i baksetet. Snart detter bilen fra hverandre!

Kvelden ble avsluttet med en felles middag. Derek kunne dessverre ikke være med oss. Han ble magesyk og Siew Chen hadde allerede forlatt oss for nye eventyr. Restauranten var en typisk hikingtrip restaurant. Det var føtter på alle vegger og over alt i taket. Fortalte historien til mange turer som har blitt gjort av turister.Mange smilefjes, mange navn og intern humor. Vi fikk tegnet vår egen fot med vårt eget eventyr. Og den vil henge her sammen med alle andre føtter. Ingen vil egentlig skjønne den. Og den er like unik som alle andre føtter.

 

Intimt i taxien ^__^

Intimt i taxien ^__^ med Dana i sentrum

 

Intimt i taxien ^__^ Zemfira, Ken og meg

Intimt i taxien ^__^ Zemfira, Ken og meg

 

Avslutningsmiddagen, Ken får låne litt hår

Avslutningsmiddagen, Ken får låne litt hår

Vår fot

Vår fot

 

Vi fikk designet vår egene turistsouvernir, Brodert T-shirt!

Vi fikk designet vår egene turistsouvernir, Brodert T-shirt!

 

Dag 21: Hjemreisedag

Jeg sto opp tidlig for å gi min tent mate en klem idet hun reiste tidlig på morgenen. Kasia er en morsom jente. Jeg vil savne henne. Og i det hun dro gledet jeg meg allerede til vi ses igjen! Jeg er svært dårlig på avreisedager og å si ha det.

Heldigvis hadde jeg Dana og Ken å finne på moro med frem til mitt fly også skulle gå. Vi bestemte oss for å besøke Kathmandu Durbar Square.  Først pakket jeg sammen alle mine ting og låste meg ut av rommet. Alt for mye bagasje. Jeg krysset fingrene dette ville gå fint å få med hjem på flyet.

Det var merkbar forskjell på ben i det vi kom ut av turistgatene. Ingen solgte North Fake ting, selgerne var ikke like interessert i oss. Vi gikk hit og dit i trange gater. Mange lukter, masse folk. Det var nydelig. Jeg fikk følelse av å faktisk like denne byen. På tross av at den er bråkete og total kaos så føler man seg trygg. Menneskene her er vennlige. Og det er et system i rotet. Mye morsomt å se på. Masse fin håndverk. En vakker by med mye puls.

 

Gatelangs i Kathmandu

Gatelangs i Kathmandu

 

Gatelangs i Kathmandu

Gatelangs i Kathmandu

 

Gatelangs i Kathmandu

Gatelangs i Kathmandu

 

Kathmandu Darbur Square

Kathmandu Darbur Square

 

Kathmandu Darbur Square

Kathmandu Darbur Square

 

Kathmandu Durbar Square

Kathmandu Durbar Square


Kathmandu Durbar Square eller Hanumandhoka Durbar square, som er det egentlige navn, er en av tre Durbar Square i Kathmandu dalen. Og også oppført på listen til UNESCO. Her kan man se spektakulær arkitektur, og kunst og håndverk fra Newar kulturen gjennom århundrer. Jeg fant egentlig selveste gatene i Kathmandu mer interessant en denne plass.

Midt på dagen, ved fire tiden ventet min taxi på meg. Og jeg føler det skal bli deilig å komme hjem. Min kropp trenger hvile og mat. Mitt hode vil trenge bearbeide dette eventyr og alle følelser. Og jeg gleder meg til å begynne planlegge flere eventyr!

Gatelangs i Kathmandu

Gatelangs i Kathmandu

 

Random kobberbutikk

Random kobberbutikk

 

Gatelangs i KAthmandu

Gatelangs i KAthmandu

 

Detelektriske nettverk er basert på do it yourself!

Detelektriske nettverk er basert på do it yourself!

 

En venn jeg fant siste dag, Kelford. Han jobber på en restaurant i Thamel. Oger skeptisk til gjestene som kommer.

En venn jeg fant siste dag, Kelford. Han jobber på en restaurant i Thamel. Oger skeptisk til gjestene som kommer.

 

Alle bilder er tatt med Nokia Lumia 920

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s