Jeg har vært på verdens vakreste sykkeleventyr: tohjuling fra Lhasa til Kathmandu. Over en av de ti høyeste fjellpassen i verden, utsikt over verdens høyeste fjell og største fjellkjede, for å så sykle verdens største nedoverbakke i høydemeter.
Det har vært en utrolig reise både mentalt og fysisk.
Med meg hjem igjen har jeg mer kunnskap om verden, nydelige bilder og en fyldig dagbok. Det er mange som har utrykt sin ønsken om å høre om denne turen. Og jeg vil derfor fortelle om turen i sin helhet. Ikke bare høyfjellet og selve sykkelturen.

Dag 1: Kathmandu

Første dag begynte med sightseeing i Kathmandu. Da vi reiste gjennom byen var mitt inntrykk, rotete, møkkete, lite planlagd, fargeglad, varm  og mye liv. Men jeg likte ikke Kathmandu i det første inntrykk. Jeg lurte på hvordan jeg skulle klare orientere meg i byen for å ikke komme bort og være fortapt for alltid.
Gatene var trange, trafikken var enorm og uten system, det var som å få i en skog av bygninger, folk og varer.
Vi besøkte først det buddistiske templet Sawayambhunath. En Unesco bevart historisk plass og et av Kathmandus største severdigheter. Templet kalles også for ‘the monkey temple’ og dette ikke uten grunn. Det skogkledde lille berg med hinduistiske og buddhistiske tempel var det ingen plass uten aper. Hold godt på vesken så guiden, de er nysgjerrige.

Trappene var lange for å komme opp til toppen. Utsikten ble vakrere og vakrere for hvert steg vi tok. På toppen dominerte en gigantisk stupa med Buddhas øyener pekende i alle himmelretninger og 13 gyldne steg på sitt hode. Rundt stupaen var det både buddhistiske og hinduistiske tempel. Utsikten var storslått. Lukten av røykelser og buttercandle fylte lufte med mystikk.
I Nepal går hinduisme og buddhisme mye hånd i hånd. Det er hver sine religioner med alle de ulikheter de har. Men de feirer buddhistiske og hinduistiske festivaler som en felles folkefest. Og buddhistiske tempel er ofte dekorert med hinduistiske statuer og kunst og motsatt. 
Denne dag var også en festdag i landet, en hinduistisk. Mye offergaver, geiter og blod i gatene. Mange som handlet in nye klær og god mat for de dager som skulle komme.

Vi dro ut på på landsbygden for å besøke to små byer. Her lever folk av jordbruk. Alle jobbet hardt sammen for å få inn kornet. Tørke korn, mais og krydder. Kvinnene var hardere arbeidere en mennen, som gjerne spilte kort i skyggen isteden for å ta vare på husholdet, jordbruket og de minste i familien. Dette er tydeligvis vanlig holdning i store deler av Nepal. Menneskene er fattige og eier omtrent ikke nålen i veggen. Men uansett fattigdommen så man gleden, store smil og alle jobbet sammen.

Videre dro vi til en forstad av Kathmandu, kontrasten av landsbygden. Man så at tiden, slaven av klokken var mer sentralt, de varme smilene var ikke der lenger. Det trur jeg er generelt for hele verden. Når maurtuen blir større er klokken et større aspekt og mennesker slutte se på hverandre.
Vi fikk også besøke en av de living goddess. Kort sagt er det barn från buddhistiske familier som blir plukket ut for at de er perfekte for å være en levende hinduistisk guddom. Gjennom sin barndom er de guddommer frem til de blir kjønnsmodne. Det er lange gamle tradisjoner bak det, men i sin helhet minnet det litt om ‘little miss perfect’ konkurransene i USA. Fordelen for barnet er at uansett familiesituasjon vil de få en svært god utdanning.

Dag 2: Første dag i Lhasa
Jeg fikk vindusplass. Og utsikten var utrolig da vi fløy over Himalaya og inn over Tibet. Det var så tydelig å se klimasonene fra Nepal hvor det er fuktig og jungel, Himalaya massivet med verdens høyeste fjell og snø og det tibetanske platået hvor det er kald ørken og lite fuktighet. Jeg har gledet meg til å utforske dette landskap på sykkel!
Dagen ble brukt til å drikke store mengder vann, 4 liter om dagen, for å unngå dehydrering og høydesyke. Lhasa er en av de høyeste byene i verden, hele 3490 m.o.h.  og et innbyggertal på ca 115 000. I regionen rundt Lhasa bor det, Hui og Han kinesere, men tibetanere er fremdeles overtallige.
Det var en brå overgang fra Kathmandu til Lhasa. Da vi gikk av flyet følte vi alle oss nok litt susete. ‘Hvor ble det av okysgenet?’ Og å gå opp et par trapper var svært anstrengende.
Lhasa betyr ‘ place of the gods’ og rymmer noen av de største severdighetene for tibetansk buddhisme, som vi skal besøke senere. 

Dag 3: Jokhang tempel og Potala Palass

Jokhang tempel ble grunnlagd av den tibetanske konge Songtsän Gampo for ca 1400 år siden. Templet blev bygget for hans to koner, en nepalsk og en kinesisk som begge brakte verdifulle buddistiske statuer til Tibet. Og sagner sier at for å velge ut plasseringen av templet kastet kongen sin gullring og hvor den landet skulle templet bygges. Ringen landet i en sjø. Så han beordret sjøen tettet og tempelet ble bygge hvor ringen landet. I tempelet finnes en brønn og for den med ren karma så kan man høre lyden av sjøen den dagen idag.
Jeg kunne ikke høre sjøen, men jeg var forberedt på det.

Utenfor templet var morgen rushen i full gang, vi kunne se mennesker i tradisjonelle klær, mennesker og munker som gjorde en rituell offerbønn. Torget rundt om og forran templet var fylt av liv. Og fra taket hadde vi en nydelig utsikt over folkemyldret og Potala palass.
Jokhang templet var først bygget som et palass, men da konger ble erstattet med Dalai Lama ble det omgjort til tempel.

Vi dro videre til det historiske Potala Palasset. Den mest kjente religiøse plass i Tibet. Palasset var hovedkvartal for Dalai Lama frem til den fjortende, dagens Dalai Lama, som flyktet til India i 1959 under ‘ The Tibetan uprising’. Det var den femte Dalai Lama, Lozang Gyatso som i 1645 konstruerte Potala Palasset.
Palasset er hellig og her er det ikke lov å fotografere. I dag er palasset et historisk museum. Her kan man se troner til de ulike Dalai Lamaene med bilder av de ulike Lamaene og Buddhaer de har reinkarnet ifra, unntatt den fjortendes bilde selvfølgelig. Ettersom han er bannlyst fra Tibet. Ulike bønne rom, store buddhistiske statuer i gull, offergaver.. Det var penger over alt i templet, høgevis – offergaver. Templet oset av røykelse og buttercandle. Men det bor fremdeles mange munker her, militære og polis i palasset. Her kunne man ikke snakke om politiske ting. Området er godt overvåket av den kinesiske stat.
Det var også gravplasser til tidligere Dalai Lamar i palasset. Store runde, forgyllede kister.

Den sjette Dalai Lama ble ikke trodd av folket at han var den rette inkarnasjon. Han smøg seg ut av templet og drakk endel. En dag sto han på taket av Potala Palasset og pisset over kanten. Før pisset traff bakken fikk han det å snu og gå oppover igjen – i hans munn. Det var overtalende. Han er ikke gravlagd i palasset. En dag forsvant han. Sagn sier han fløy sin vei andre sier han ble drept av folket.

Jeg fikk også kjøpt meg en sykkel som skal bringe meg gjennom Tibet og over Himalaya. Litt dyrere en jeg planla, men svært god kvalitet. Jeg har jo tross alt tenkt å ta den med meg hjem til Norge.

 Alle bilder er tatt med Nokia Lumia 920