Weekend til Snøhetta, del 2 av 2

På vei ned Snøhetta

På vei ned Snøhetta

Jeg liker de turer best som er mer en bare en dagstur. Derfor vil jeg ønske å prøve legge turene til rundturer og ikke bare frem og tilbake.
Etter en fantastisk opplevelse på toppen av Snøhetta, en spasertur i himmelen, fortsatte turen mot den ubetjente DNT hytta Reinheim. For å så dagen etter fortsette gjennom Storplsjødalen mot Kongsvoll.

På vei ned Snøhetta fulgte vi skilting og stolpemerking nedover fjellet. Merkingen var ganske dårlig. Mest sannsynlig tæret bort av vær og vind. Men været var med oss, ingen tåke og sikten god. Vi visste sånn ca hvor vi ville finne hytten og med litt hjelp av kompass så var det piece of cake.
Reinheim, der den ligger i Storplsjødalen, er den tredje turisthytta som DNT driver på Dovrefjell. Første hytta ble bygget i 1888. overtatt av DNT i 1922, og drevet fram til Snøheim ble bygget i 1952. Snøheim ble overdratt til Forsvaret i 1959 og området mellom Hjerkinn og gamle Reinheim var da tatt i bruk som militært skytefelt. Reinheim liggende i Storplsjødalen stod ferdig i 1961.

På vei ned Snøhetta

På vei ned Snøhetta

På vei ned Snøhetta

På vei ned Snøhetta

På vei ned Snøhetta

På vei ned Snøhetta

Turen fra toppen av Snøhetta til Reinheim tok ca 3 timer i slakt tempo og litt pauser.
Området rundt Snøhetta er beriket med dyreliv. Helt siden innlandsisen trakk seg tilbake for ca 10 00 år siden har den vært endel av det norske høyfjellet. Den ville fjellreinen, idag en av de siste livskraftige bestandene i Europa, lever i store flokker på stadig vandrig mellom beiteområder. Reinen er skygg mennesker så dem var fornuftige og holdt seg vek fra oss. Men vi fikk jo sett villrein på vår tur mot Glittertinden.

Jeg må si Reinheim var en av de koseligste hytter jeg har vært i. Vi var tilsammen 10 stk som benyttet hytten den natten. Veldig hyggelige fjellfolk alle sammen. Stemningne var fin og det ble tidlig seng etter en god middag. Reinheim inneholde alt man trenger for en god natt, et matforråd, utedo, vann i bekken, mulighet for varmt vann, stort kjøkken og flere soverom.
Men før vi fikk lov å komme frem til hytten var vi nødt å snike oss rundt noen moskuser og dems kalver. De lå midt i stigen og vi oppdaget dem omtrent ikke før vi var 40 meter ifra og en av de reiste seg og skaket på pelsen sin.

Sjekke kart

Sjekke kart

Mot Reinheim

Mot Reinheim

Følg skiltene, klems og kos

Følg skiltene, klems og kos

Mot Reinheim

Mot Reinheim

Reinheim

Reinheim

Morgenstund over Storplsjødalen

Morgenstund over Storplsjødalen

Snøhetta, Reinheim og meg

Snøhetta, Reinheim og meg

Dagen etter startet vi turen ned langs Storplsjødalen tidlig. Vi hadde forhørt oss om at turen til Kongsvoll ville ta ca 4,5 – 5 timer. Og det er aldrig feil å legge på litt mer tid for matpauser og tid å nyte naturen. Men jeg hadde et sterkt ønske om å rekke toget som forlot Kongsvoll ca 16.25 mot Oslo S.
Nedover dalen så vi veldig mange moskus. Moskusfe var en naturlig del av norsk fauna for 30 000 – 100 000 år siden, men døde ut ved siste istid. Dagens stamme på Dovrefjell har sitt opphav fra 27 kalver og ettåringer som ble hentet på Grønnland og satt ut i perioden 1947 til 1953. Siden den gang har bestanden økt til en livskraftig størrelse.
Om sommeren beiter den i dalene. Om vinteren er den avhengig av å være i høyfjellet og beite på avblåste rabber. Til forskjell fra villrein klarer den ikke å grave seg ned til maten gjennom snøen.
Moskusen er fredelige planteetere, men det anbefales at man holder avstand på 200 meter fra de. Jeg synes bare de kunne holde 200 meter fra oss også. Flere ganger nedover dalen ble vi heftig overrasket av store horn og øyener ❤ På det nærmeste kom en opp en bakke 10 meter fra oss.

Snøhetta som en hette med snø på

Snøhetta som en hette med snø på

Mot Kongsvoll

Mot Kongsvoll

Moskus labber

Moskus labber’

Mot Kongsvoll

Mot Kongsvoll

 

Man kunne tydelig se da vi gikk nedover Storplsjødalen mot Kongsvoll at dalen er preget av isbree avsetninger. Oppe mot Reinheim besto avsetningene av større stein, og lenger ned i dalen gikk det over til grus, sand og leire. Landskapet lå som i trappe trinn med sedimenter og bak disse trappetrinn gjemte seg disse moskusene.
Foruten det var dalen nydelig i slutten av september. Vegitasjoen var farget i nydelig høstfarger. Snøhetta låg bak oss som en snødekket hette og vinden blåste varmt på skindene *^____^*

Og så rakk vi toget hjem!

Mot Kongsvoll

Mot Kongsvoll

Mot kongsvoll

Mot kongsvoll

Høstfarger

Høstfarger

Fornøyde etter en svært bra helg *^___^*

Fornøyde etter en svært bra helg *^___^*

 

Alle bilder er tatt med min Nokia Lumia 920

En tanke om “Weekend til Snøhetta, del 2 av 2

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s