Galdhøpiggen og Glittertinden, del 2 av 3

Kiosken på toppen

Kiosken på toppen

Kiosken på toppen

Meg i kiosken på toppen

På toppen av Norges høyeste fjell ligger en kiosk godt kamuflert. Dette er nr. fire i sin rekke ettersom de andre har blitt tatt av uvær. Hytta ble bygget før området blitt etablert som nasjonalpark.
Det finnes også en retningsviser å toppen som gjør det lett å finne hvem fjelltopp som er hvem.
Første som besteg Galdhøpiggen var lokale fra Lom kommune. Dette av gårdbruker Steinar Sulheim, kirkesanger Ingebrigt N. Flotten og lærer Lars Arnesen i 1850. Jeg har hørt at Ingebrigt gikk med skjørt opp. Og jeg vet at disse skjørtene på den tiden ikke var noen lettvekter. Noe som får meg til å gledes enda mer over mine turbukse kjøpt for en hyggelig penge.

Den kjekke eventyrer på Norges topp

Den kjekke eventyrer på Norges topp

This is a high fashion pose (got it? High?)

This is a high fashion pose (got it? High?)

Vi var heldige med vært, solen stekte og luften var klar som en god champagne. Dette gir en utsikt som vil gå til hjertet på hvem som helst. Hele Jotunheimen ligger foran deg i all sin prakt med topper og nuter, høer og breer så langt øyet ser i alle retninger.
Glittertind mot øst, Hurrungane og Fanaråker i vest, Rondane og Dovrefjell i nord og Knutsholstind og Falketind  i sør. Og mange mange fler!

Galdhøpiggen og Jotunheimen

Galdhøpiggen og Jotunheimen

Ved kiosken på toppen

Ved kiosken på toppen

Vi var på toppen en stund for å avvente at de andre som vi gikk brevandring over Styggebreen med ville gå ned. Kiosken og alt var så fult at det var nesten uutholdelig. Men plutselig, som en sterk vind hadde rengjort alt sammen satt vi igjen, nesten alene, Erik, mannen i kiosken og meg. Og den fantastiske utsikten. Vi kjøpte hver vår kopp kaffe for å samle varmen litt før nedturen. En svart kopp kaffe for 30 kr i pappkrus. Men for en god kaffe. Verdt hver eneste krone.

Jotunheimen

Jotunheimen

Turtroll i Jotunheimen

Turtroll i Jotunheimen

Når vi gikk veien nedover, som var lang og mye løse stein, forsto jeg hvorfor alle jeg kjenner som har gått den opp klager. Jeg er glad vi valgte annen vei rundt og over. Vi hadde jo en lang stigning for oss dag nr 2 fra Spiterstulen til Glittertinden..
Men store deler av veien kunne nytes i full fart på baken i snøen *^____^* Og  veien ned innehold mange finne akebakker!

Galdhøpiggen hadde mange finne akebakker

Galdhøpiggen hadde mange fine akebakker

Akebakke!!!

Akebakke!!!

Kaffipause <3

Kaffipause ❤

Ned mot dalen

Ned mot dalen

Vel fremme ved Spiterstulen fikk vi først høre at det ikke var noen plasser igjen. Vi spurte hva de foreslo, en DNT hytte skal ha plass for alle som kommer gående til fots, om det var lyngen for oss den natten. Det var godt mulig fikk vi vite. Med våre såre bein var ikke dette noe vi orket forholde oss til før middag. Mannen som serverte oss øl beroliget oss med at det fikser seg for alle. Og det gjore det. Hver vår madrass i en sovesal.
I mine øyener er ikke Spiterstulen en fjellhytte lenger, det er et turistkonsept. Og jeg skal ha med meg telt neste gang. Veie hva det veie vill i sekken!
Men vi var begge veldig glade for at dette ikke var enden på helgens eventyr *^____^*

Vel fremme ved Spiterstulen

Vel fremme ved Spiterstulen

The feeling was great in our feets. Painful and great *^____^*

The feeling was great in our feets. Painful and great *^____^*

Fortsettelse følger her:
https://eventyrinnen.wordpress.com/2013/09/03/galdhopiggen-og-glittertinden-del-3-av-3/

Alle bilder er tatt med Nokia Lumia 920

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s