Galdhøpiggen og Glittertinden, del 1 av 3

Styggebreen, Galdhøpiggen og Veslepiggen

Styggebreen, Galdhøpiggen og Veslepiggen

Juli var en varm måned. Da gradene nærmet seg 30 følte jeg at nå er nok nok. Jeg ringte en god venn og sa at nå trenger vi snø og vi trenger fjelltopper. Den helgen var været spådd til å bli over the topp. Yr.no tipset ‘alle’ om at dette var helgen for Besseggen. Så vi bestemte oss for en to dagers tur: Juvasshytta – Galdhøpiggen – Spiterstulen – Glittertiden – Glitterheim.

Jeg leste at hver tur var estimert til ca 7 timer. Ettersom vi skulle ha med 15kg sekk og noen pauser regnet vi med ca 10 timer per dag. Det er viktig å få med seg middag på hytten for kvelden ettersom vi ikke tok med stormkjøkken og mat selv.
For å komme seg opp til Juvasshytta fant vi ut at det går lokalbuss. Men ettersom Erik har en så søt og snill mor så kjørte hun oss dit. Og for en mor, hun hadde min gamle hårfarge: magenta *^____^*

Utsikt over Raubergstulen

Utsikt over Raubergstulen

Da vi kom oss til juvasshytta som var  å kjøre oppover og oppover og oppover, blåste det så sterk at man var nødt å stå i 45 graders vinkel for å klare stå imot vinden. Og ungene fløy omtrent vekk.
Juvasshytta var fullbooked og mulighetene for vår tur så dårlige ut. De i resepsjon ringte hytta som lå ved bommen for veien opp til Juvasshytta, Raubergstulen.
Og heldige oss så hadde de plass for to.

Utsikt over Raubergshytta

Utsikt over Raubergshytta

Mitt innstrykk av Juvasshytta og Raubergstulen var att Raubergstulen var en mye roligere plass, mindre folk, Høy kvalitet på mat. Vi fikk spise så mye entrecote vi ville og etterpå frosset vi i nydelige jordebær, kaker og is. Og de var for samme pris av Juvasshytta sin mat, som var begrenset og lavere kvalitet. Ved frokost kunne vi smøre med niste og få fylt termos uten å betale noe mer for dette. Menneskene som jobbet her var hyggelige og hjelpsomme. Man følte at det var varmt og hjemmekoselig hytte. Og Raubergstulen vil jeg absolutt anbefale for andre.

Ved Juvasshytta

Ved Juvasshytta

Juvasshytta

Juvasshytta

Første turdag var været nydelig. Vi tok lokalbuss opp til Juvasshytta for å delta på brevandring (Raubergstulen har også breevandring, men dette fant vi ut først i etterkant). Brevandringen var en av grunnene til at vi valgte denne veien fra Juvasshytta mot Galdhøpiggen. For å få mest mulig nytt ut av en helgetur. Neste sommer blir det bre- og fjellføringskurs for meg.

Påvei fra Juvasshytta

Påvei fra Juvasshytta

Erik peker ut veien mot Galdhøpiggen

Erik peker ut veien mot Galdhøpiggen

På vei mot Styggebreen

På vei mot Styggebreen

Veien mot styggebreen var flat og lett å gå. Det var steinete slik det skal og bør være oppe over tregrensen. Det er natur som dette jeg liker best. En hint av grønnfarge fra laven. Foruten det så er det grått, det er bart, Inget hemmer vinden og utsikten. En følelse av frihet, åpenhet og ensomhet. Det er denne natur jeg føler meg tilrette i.

Forberedelser for brevandring over Styggebreen

Forberedelser for brevandring over Styggebreen

Da vi kom frem til Styggebreen ble det en pause. De breerfarne guidene våres begynte å forberede tauene.
Tilslutt var det tid å gå over på rad og rekke i sæle med tau mellom oss. Vi hadde fått instruks hvordan selen skulle sitte, hvordan tauet skulle henge. Og så var det bare å prøve holde farten med han foran samtidig som jeg ikke dro hun bak meg over ende. Det gikk egentlig veldig bra. Og i etterkant ser jeg enda mer at jeg trenger brekurs for å få mer frihet og sikkerhet i fjellheimen.

brevandring over Styggebreen, til venstre Galdhøpiggen og til høyre Veslepiggen

brevandring over Styggebreen, til venstre Galdhøpiggen og til høyre Veslepiggen

På rad og rekke over Styggebreen

På rad og rekke over Styggebreen

Mot toppen i Norge

Mot toppen i Norge

Siste kneiken opp til toppen av Galdhøpiggen var hard. Den 15 kg tunge sekken virkelig prøvde ut kondisen.  Det var presic det jeg ønsket for å teste ut min egen utholdenhet mer. Og samtidig må jeg si at jeg var overrasket hvor bra det gikk. Men det må bli bedre! Og endelig oppe på toppen, som var full av annet fjellfolk, var det en formedabel utsikt å nyte. Premien for slitet *^_____^*

Utsikt til Glittertinden fra Galdhøpiggen

Utsikt til Jotunheimen fra Galdhøpiggen

Galdhøpiggen med sine 2 469 moh er ikke et ruvende fjell. Før morderne instrumenter ble tatt ibruk var det antatt at Snøhetta (2 286 moh) og Knutsholstinden (2 341 moh) var høyere. Men idag vet vi bedre og Galdhøpiggen er Norge, Skandinavia og nord Europas høyeste fjell.
Geologisk sett hører Galdhøpiggen til under Den Kaledonske fjellkjede, i likhet med de fleste fjellkjeder i sør Norge. Fjellet består hovedsakelig av den magmatiske bergarten gabbro, som finnes i store deler av Jotunheimen.
Den kaledonske fjellkjede var på sitt mest imponerende de første 10 – 20 millioner årene av tidsperioden Devon. Da var den 6000 km lang, over 100 km bred og trolig på høyde med dagens Himalaya. Bare 50 millioner år etter var fjellkjeden nedslitt av erosjon.
Den nåværende fjellkjeden på Den skandinaviske halvøy berstår delvis av bergarter fra Den Kaledonske fjellkjede, men har også oppstått i langt nyere tid. Den nye fjellkjedehevningen startet i tidsperioden Paleogen og pågår trolig fortsatt.

Fortsettelse følger her:
https://eventyrinnen.wordpress.com/2013/08/25/galdhopiggen-og-glittertinden-del-2-av-3/

Alle bilder er tatt med min Nokia Lumia 920

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s